SVALBARDREINEN

Svalbardreinen er verdens nordligst levende planteetende pattedyr. Den er en av sju nålevende underarter av reinsdyr (Rangifer tarandus) som er hjemmehørende i Arktis og Subarktis. Svalbardreinen lever til den er omtrent 9 år. Bukkene (hannene) er litt større enn simlene (hunnene). Utseendemessig skiller de seg litt ut fra annen villrein. De har for eksempel litt kortere bein. Om vinteren har de en lang og kraftig vinterpels som gjør at de ser små og runde ut. Simlene kan kun få én kalv hvert år. Denne blir født når sommeren starter i begynnelsen av juni. Kalven går som regel sammen med mora frem til vinteren.

LEVESETT OG LIVSVILKÅR
På Svalbard går ikke reinen i flokk som villreinen på fastlandet, men alene eller i små grupper på 2-6 rein. Ettersom de er ganske tamme kan man komme veldig nær en svalbardrein. Det er ingen rovdyr på Svalbard som dreper rein, men rev spiser dyr som har dødd av sult. Reinen spiser mye forskjellig, nesten alle plantetypene de finner. Men uansett kan det være veldig vanskelig å finne nok mat, særlig om vinteren. De fleste reinsdyrene som dør, dør ikke som følge av for lite mat på bakken. De dør av sult fordi nedslitte tenner etter beting på stein og grus gjør at de ikke får i seg nok mat. Om sommeren beiter de nesten hele tiden for å legge på seg fett til vinteren. En rein kan legge på seg 10 kilo fett i løpet av sommeren når det er mye mat tilgjengelig. De bruker dette fettet om vinteren når det er vanskeligere å finne mat. Noen vintre er snøen veldig hard på grunn av mye vind, og noen ganger regner det om vinteren. Dette regnet kan fryse til et panser av is som gjør at reinen ikke får tak i plantene. I slike vintre dør ofte mange rein. I tillegg vil mange simler ikke få kalv etter en slik vinter. Derfor er det stor forskjell fra år til år hvor mange rein man finner på forskjellige plasser på Svalbard.

UTBREDELSE
Svalbardrein forekommer kun på Svalbard og mellom 76° 20¢ N (Sørkapp) og 80°40¢ N (Phippsøya nord for Nordaustlandet). Den kom kanskje til Svalbard så tidlig som for inntil 10.000 år siden.

Av Ronny Aanes