Bjørnen ble skutt på Kapp Lee i 2005. Foto: Halvor Rønning
	Interiør fra en fangsthytte. Foto: Halvor Rønning
	Fuglefjellet har en sentral plass i utstillingen. Foto: Halvor Rønning

SVALBARD MUSEUM: FRA FJØS TIL FORSKNINGSPARK

Det eneste tverrfaglige polarmuseet og Norges nye utstillingsvindu på Svalbard. 

Svalbard Museum har siden 1979 vært en viktig kulturhistorisk institusjon i Longyearbyen. Her har fastboende og besøkende fått en introduksjon til Svalbards natur og kulturhistorie. Siden 2002 har museet arbeidet med planer om ei ny utstilling. 26.april er åpningsseremonien og 27. april 2006 åpner utstillingen dørene for Longyearbyens bosatte og besøkende.

Her vil natur- og kulturhistorisk forskning bli presentert i en ny drakt. Utstillingen blir et fyrverkeri av fortellerglede og mangfold. Bruddstykker fra Svalbards 400 års historie tar for seg aktiviteter og livsbetingelser og synliggjør den tette forbindelsen mellom hav og land, natur og kultur.

Museet ønsker å være en møteplass mellom publikum, forskning og næringsliv. Museets fortrinn i forhold til publikum er at vi i kan tilby opplevelse av ekte gjenstander og flotte modeller som er vanskelig tilgjengelige i skolene, på pc-skjermene og i polarlitteraturen. Vi ønsker å stimulere besøkende til å lære, undersøke og oppleve Svalbards natur- og kulturhistorie. Vi håper å kunne gi kunnskaper om det globale miljøet, økologien og sammenhengen mellom natur og kultur.

UTSTILLINGEN

Utstillingen viser at livsbetingelsene for Svalbard kommer av Vest-Spitsbergen-strømmen. Milde luftstrømmer fra sør og det varme atlantiske vannet gir et relativt varmt klima langs vestkysten av Spitsbergen. Dermed har Svalbard et rikt liv i havet og på land, noe som blir illustrert gjennom foto, installasjoner, preparater, film, modeller og tekst. Oppdagelsen av Svalbard i 1596 førte til utforskning og ressursutnyttelse. Den tidlige utforskningen var sammenvevde momenter blandet av kartlegging, eventyrlyst og lengst mot nord- rekorder. Museet vil vise ekte gjenstander fra Willem Barentsz’ siste overvintring på Novaja Semlja i 1597 til rester etter Andrées tragiske ballongferd mot Nordpolen i 1897.

Hvalfangsten ble en viktig inntektskilde for sjøfartsnasjonene i Europa på 1600- tallet. I museet finnes originale hverdagsklær fra det europeiske hverdagslivet og redskaper som ble benyttet i fangst og utvinning av hvalspekket til olje. Her er det også bygd opp en illustrativ modell som viser utvinningen av hvalens spekk, mens gamle stikk og illustrasjoner synliggjør det dramatiske møtet med Arktis.

Fra den europeiske hvalfangsten hvor grønlandshvalen nesten ble helt utryddet, til pomorene og nordmennenes utnyttelse av Svalbards fangstressurser blir publikum introdusert til Svalbards geologi og malmutvinning. Ei illustrativ lavstrosse er bygd opp slik at barn kan komme tett på arbeidsforholdene til tidligere gruvearbeidere. Samtidig er et rekonstruert svaneøgleskjellett installert slik at de unge kan grave ut og få innblikk i paleontologens feltsituasjon.

Utstillingen synliggjør forbindelsen mellom hav og land gjennom en installasjon hvor fugler flyr fra fuglefjell til havet og tilbake igjen. Livet i havet og omgivelsene rundt har stor innflytelse på livet på land. Sjøfuglene transporterer massevis av næringsstoffer fra hav til land. Miljøet ved fuglefjellet gir ikke bare liv til polarreven, men er også et fangstgrunnlag for menneske.

Utstillingen avslutter med det moderne samfunn som innebærer moderne gruvedrift, forskning og turisme. Svalbard Museum inviterer alle som bor på eller besøker Svalbard til en innsiktsfull opplevelse i museet.

UTFORMERE

Arkitektfirmaet Jarmund / Vigsnæs leverte fra seg et krevende, men spenstig utstillingsrom som forlangte en grundig planlegging. Ei faglig referansegruppa som besto av natur – og kulturvitere nedfelte tanker på papiret i en grunnbok og  dette ble oversatt til utstillingsformen av arkitekter fra LPO arkitektur & design. Firmaet Naturexpo AS som produserer utstillinga har også vært med på å formgi store deler av detaljene, mens fotograf Guri Dahl har regien over tekst og foto. Benedicte Wildhagen i Kranz har utformet den grafiske profilen. I tillegg har brødrene Nymoen fra Råtasseriet ansvaret for lydkulissene, og firmaet Multiconsult ansvaret for lysdesign. 

POTENSIALER

Basisutstillingen utgjør 717.4 kvadratmeter i Forskningsparken. I tillegg har museet et areal på 77.6 kvadratmeter til temporære utstillinger. Her kan museet presentere egenproduserte utstillinger, prosjektsamarbeid med Longyearbyen skole, Universitetssenteret på Svalbard og Norsk Polarinstitutt. Det betyr at det alltid vil være nye tilbud og opplevelser i museet.