ANNEKSJONSPERIODEN
1898-1925

PIONERENE
Søren Zachariassen

SELSKAP
Norske selskap
Tyske selskap
Svenske selskap
Engelske og skotske selskap
Amerikanere
Russiske/norske
Andre

ANNEKSJONSSKILTENE
Om anneksjonsskiltene

ADOLF HOEL

ORDNINGEN AV EIENDOMSFORHOLDENE

KILDER

ANNEKSJONSTIDEN 1898-1925

Før Norge fikk suvereniteten over Svalbard i 1925, var øygruppen i praksis ingenmannsland. På begynnelsen av 1900-tallet ble en oppmerksom på at kullforekomstene var av økonomisk verdi, og både privatpersoner og selskaper fra Norge og andre land begynte å okkupere kullførende områder. Den første okkupasjonen skjedde på Bjørnøya i 1898. Det fantes ingen regler for hvordan dette formelt skulle gjøres, men alle var enige om at det måtte settes opp såkalte anneksjonsskilt.
Anneksjonsskiltene var av forskjellig materiale, størrelse og utseende og med stor variasjon i påskrift. Materialet var mest tre, malt eller umalt, jern, messing, sink eller emalje. Skiltene kunne festes på staker som ble satt opp i terrenget, direkte på hyttevegger eller teksten ble malt på dører. Teksten inneholdt som regel okkupantens navn, dato og årstall for okkupasjonen, samt en beskrivelse av det okkuperte områdets grenser. Dessuten var de ofte undertegnet av vitner.
Okkupantene brukte som oftest sitt eget språk, men engelsk ble også mye brukt. Ved noen av skiltene var et dokument med nærmere beskrivelse av området nedgravd i en blikkboks ved foten av staken. Selv om et område allerede var okkupert, hendte det at andre prøvde å tilegne seg det samme feltet. Enten ved å fjerne tidligere skilter og sette opp sine egne, eller ganske enkelt ved å sette opp nye på samme sted. Slike hendelser førte ofte til konflikter. Konfliktene ble som oftest løst på stedet, men noen få havnet i rettssak i Tromsø. Det var konflikter mellom de som annekterte områder og konflikter mellom arbeidere og ledelse i de nye kullanleggene. Disse fikk et politisk og rettslig etterspill med krav om administrasjon av Svalbard.


UTDRAG FRA ADOLF HOEL, BIND II, SIDE 771:

Sommeren 1922 hadde bergingeniør Hornemann et alvorlig sammenstøt med folkene til The Northern Exploration Co og som en illustrasjon til de lovløse tilstander som hersket på Spitsbergen før Norges overtagelse av suvereniteten i 1925, hitsettes utdrag av den rapport som Hornemann sendte AS Kuldspids:

”Den 8. juli ankom jeg til Deres felt her… Noen dager senere, antagelig den 14. juli, var det at engelskmennenes folk kom. Jeg protesterte stadig mot at de foretok seg noe her, men de reiste ”Renewing Claim” 9 skritt fra Deres vestligste store brudd. I to av bruddene hvor jeg vekselvis arbeidet, ble trillebørene styrtet i sjøen. Folkene, deriblant cand. Birger Jacobsen, var ledet av Carl S Sæther, Tromsø, som nå er den nest øverste mann her på Spitsbergen for The Northern Exploration Co. Denne Hr Sæther kom med grov uforskammethet til min dør, hvor han bød sine folk gripe meg samtidig som han rått og brutalt for løs på meg med neveslag. Med sine folk rumsterte så Hr Sæther rundt blant mine private eiendeler og krøp i egen person inn under min seng i håp om å finne noe. Man hadde sett at min båt var i meget havarert og lite sjødyktig stand. Likevel tok Hr Sæther egenhendig med seg min ryggsekk som det ville være vanskelig for meg å unnvære på min lange tur herfra til høsten – til Braganza. Han forsmådde heller ikke min øks og vannbøtte. Han er en underlig mann å få i nærheten av seg. Fra Dem tok han en del asbestprøver som jeg hadde hentet fra det høyeste parti i gangen, hvor ingen tidligere har arbeidet. Angående vaktmannen kunne jeg ha gitt ham ordre til å rømme på 24 timer, da noen salver ved bruddet ville blitt uheldig for det nye hus. Husets dimensjoner er omtrent 3 x 4 meter, det er av upløyet, enkel bordvegg…..
Den 20. august forlot jeg Deres felt i samme orden som tidligere. Ved en salve jeg fyrte i Deres brudd, ble et par bord slått inn i snyltegjestenes hus. Vaktmannen der var rømt etter noen dagers opphold på feltet. Huset står forresten meget dårlig…..”