ANNEKSJONSPERIODEN
1898-1925
PIONERENE
Søren Zachariassen
SELSKAP
Norske selskap
Tyske selskap
Svenske selskap
Engelske og skotske selskap
Amerikanere
Russiske/norske
Andre
ANNEKSJONSSKILTENE
Om anneksjonsskiltene
ADOLF HOEL
ORDNINGEN AV EIENDOMSFORHOLDENE
KILDER
|
Ordningen av eiendomsforholdene
Ved fredsforhandlingene etter 1. verdenskrig ble Norge ved Svalbardtraktaten tilkjent suvereniteten over Svalbard. I perioden 1898 – 1920 var det gjort over hundre krav på land. Disse utgjorde mer enn Svalbards areal.
Øygruppen ble stykket opp og delt mellom private interessenter, mange utenlandske. Ved siden av problemene med de lokale konfliktene dette førte til, var det også viktig for Norge at mest mulig av Svalbard var i norsk eie. Ordningen av eiendomsforholdene ble derfor en viktig sak.
Svalbardtraktaten fikk en egen paragraf og et bilag med detaljerte bestemmelser om hvordan eiendomskravene skulle ordnes. Det ble bestemt at det skulle oppnevnes en "dømmende kommisær". Valget falt på dansken prof. dr. jur. Kristian Sindballe.
Adolf Hoel deltok også i arbeidet. I årene fram til 1925 ble alle krav på landområder tatt opp og vurdert. Mange ble ikke godkjent, og resterende ble forsøkt oppkjøpt eller tilegnet seg på andre måter av norske selskaper og staten.
I dag finnes det bare to private eiendommer på Svalbard, A/S Kulspids' felt i Recherchefjorden og fam. Horns eiendom Austre Adventfjord. I tillegg har russiske Trust Arktikugol eiendommer i Grønfjorden-Colesdalen, Bohemanneset og Pyramiden. Resten eies enten av Store Norske, Kings Bay eller den norske stat.
|
|
